torsdag 6. november 2008

I gamle dager hadde vi skrulokk på pulverkaffeglassene.
Sist jeg var nede på Kiwi for å kjøpe espresso oppdaget jeg imidlertid at det heter ikke "skrulokk" lenger; det heter Aromalock.
Mekanikken bak det hele er såvidt jeg kan forstå den samme; man skrur til venstre for å ta av lokket, og til høyre for å sette det på igjen.

"Skrulokk" kommer til å gå samme veien som "eksosryper", transistorradio", "regnestav" og "skrivemaskin"...

fredag 24. oktober 2008

George Orwell lever og har det bra!

(Nedenstående er en to år gammel bloggpost som jeg har flyttet hit, men den er like aktuell)

I alle fall lever hans minne blant politikerne: De siste årene har vi sett en stadig tiltakende strøm av nye ord og uttrykk som ikke kan betegnes som annet enn Nytale (eller Newspeak i original).

En del slike ord har selvfølgelig vært med oss siden lenge før Orwell skapte begrepet i 1948 (da romanen 1984 utkom). Ta for eksempel et ord som "arbeidsgiver"; dette ordet antyder at vi her har å gjøre med en person som ut fra sitt hjertes godhet gir mennesker et levebrød.

Uansett politisk ståsted er vel de fleste enige om at det denne personen/bedriften/etaten gjør, er å kjøpe tjenester fra folk.
Årsaken til at kom til å tenke på dette er at jeg nettopp støtte på et av de beste nytaleordene på lenge:
Norske militære styrker skal helst ikke delta i aktiv krigføring på fremmed jord. Så dersom dette likevel skulle bli aktuelt, hvordan sukrer man pillen? "Krig" er og blir et stygt ord i de fleste nordmenns ører.
Jo, man innfører et nytt ord, slik ministeren fra Kjærlighetsministeriet - unnskyld, forsvarsdepartementet - gjorde her om dagen i Oslo Militære Samfund: Norske styrker kan delta i fredsoppretting. "Fred" er et positivt ladet ord, og å "opprette" innebærer at noe skapes, m.a.o. noe konstruktivt. Så sammensetningen er genial, eller skulle jeg si dobbelplussgod?

Bipolare uten grenser

- Næmmen jøss, hei du, det var lenge siden! Åssen går det?
- Ja, du veit, det vanlige; litt sånn opp og ned.

For noen av oss går det adskillig mer opp og ned enn hva folk nok vanligvis legger i uttrykket. Vi er bipolare, og sjansen er relativt stor for at du kjenner noen av oss, muligens uten at du er klar over det. Muligens uten at din bekjente er klar over at hun/han har sykdommen for den del; en del varianter går lett udiagnostisert.

Det er også mulig at du har kjent noen med bipolar lidelse, men at vedkommende ikke lenger er her; sykdommen har en dødelighet på 15%.

Etter at jeg selv fikk diagnosen har jeg støtt på så mange pussige forestillinger - ikke minst blant helsepersonnell - at jeg i folkeopplysningens navn syntes jeg måtte blogge litt.
Jeg skal la de medisinske detaljene ligge, men neurotransmitterne våre er - for å bruke et faguttrykk - føkka øpp av et enzym med et så umulig navn at selv forskerne har gitt opp å huske det, og bare kaller det IMPase! Men dette er heller ikke noe man trenger å gå rundt og huske på; jeg for min del har bare pugget det for å kunne imponere i selskapslivet.

Mellom 0,5 og 2,0% av befolkningen anslås å ha en eller annen form for bipolar lidelse, en sykdom som kommer i alle mulige avskygninger. For enkelte kan den te seg som et overveiende positivt fenomen, noe man definitivt ikke går til legen for å bli kvitt. For andre igjen er den dødelig. For de som ikke kjenner betegnelsen "bipolar" ringer det kanskje en bjelle hvis jeg sier "manisk-depressiv", som var det gamle uttrykket. I dag skiller vi mellom bipolar type 1 og type 2, samt videre oppover i tallrekka helt til 5, men etter type 1 og 2 blir det litt uenighet om definisjonene, så jeg skal la dem ligge.
Bipolar type 1 er den alvorligste varianten, men også den som er lettest å diagnostisere. Her veksler pasienten mellom perioder av dyp depresjon og oppstemthet og totalt urealistiske forventninger til seg selv: Bloggeren la en gang en plan som både skulle redde ozonlaget og skape fred i midt-Østen. Jeg tror jaggu jeg skulle gjennomføre den helt på egenhånd også!
Adferden blir ekstrem til langt over grensen for det sosialt akseptable. Allerede her begynner virkelighetsoppfattelsen å avvike merkbart fra det som er gjengs oppfatning, og da ligger den rene psykosen rett rundt hjørnet.Maniene og depresjonene kan veksle over tiår, år, måneder, uker, eller dager.Bipolar type 2 kjennetegnes av hypomani; den har mange av de samme kjennetegnene som manien, men man beholder bakkekontakten sånn noenlunde, beholder evnen til sammenhengende tenking, og ender ikke opp i psykosen.
Er du hypoman kan du være populær på fester, for i den tilstanden kan du være sjarmerende, vittig, veltalende, spirituell og inspirerende.
Det finnes en del vanlige kjennetegn som er felles for både mani og hypomani. Intens eller utagerende seksualitet og et fullstendig kritikkløst pengeforbruk er to av de vanligste. Selv mistet jeg kredittverdigheten i tjueårsalderen, og jeg har ikke funnet den igjen ennå! Vi er - som overskriften sier - på mange måter uten grenser, bare i en litt annen betydning enn om det hadde stått "Leger" eller "Journalister" :-D
Grenseløsheten kan dessverre skade oss selv og andre, vanligvis de som står oss nærmest.Mange av oss lever helt normale liv det aller meste av tiden, men for noen går det så fort i svingene (rapid cycling) at man har mer enn nok med å komme seg etter forrige opp- eller nedtur før den neste setter inn.Ikke for å romantisere sykdommen, men hypomanien er deilig. Nesten alt kreativt jeg har gjort opp gjennom årene har jeg gjort i den tilstanden, og jeg har opplevd ting som har vært få forunt. Noen sa en gang til meg at "Mange ville gitt den ene armen for å ha vært med på det du har vært med på!".Og det stemmer nok.
Men på den annen side, like mange ville nok gitt både armer, bein, og andre ekstremiteter for å slippe depresjonene, maniene og de psykotiske episodene. Særlig når de kommer samtidig! Tro meg; det er ikke det minste morsomt å sitte sammenkrøpet i fosterstilling i baksetet på en politibil fordi ingenting lenger ser ut til å være hva det utgir seg for.

For å parafrasere Asterix:

Amerikanerne er helsprøe!

Jeg la inn noen bilder fra Vigelandsanlegget på et amerikansk nettsted, vanlige postkortbilder, og etter to timer ble jeg kastet ut av forumet for å ha "publisert pornografisk innhold". Og dette var ikke noe ekstremt right-wing/neocon/evangelistisk forum, tvertimot. Etter amerikansk standard er de ganske liberale.

Men Monolitten ble for drøy å svelge (no innuendo intended) for dem...



Amerikanerne er rare! 57% av dem - blant andre den ene visepresidentkandidaten - tror at verden ble skapt for 6000 år siden, og mange av dem er av den oppfatning at mennesker og dinosaurer har levd side ved side.



Samtidig er dette landet med flest vitenskapelige gjennombrudd og størst antall Nobelpriser, nasjonen som sendte folk til Månen og fikk dem trygt tilbake i 1969. Jeg får det ikke til å rime!